söndag 3 september 2017

En god forvalter

Preken på Storbymesse med tema "En god forvalter", 13 søndag i treenighetstiden, 3 september 2017 i Trefoldighetskirken.
Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
    Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
    Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
    Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ (Matteusevangeliet 25, 14-30)
Det er en litt uvanlig, og – syns jeg – utfordrende bilde som males opp i lignelsen i dagens evangelium. Vi har jo snakket om den litt i samtalen tidligere og gitt noen perspektiver der, men jeg syns nok det finns litt mer å si. For i hvert fall jeg syns ikke det er helt enkelt å kombinere det som sies i teksten her, men det som vi vanligvis hører om Gud og Guds rike i lignelser og fortellinger fra evangeliene.
Det blir sagt nesten som en ordtak i teksten: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Det er for så vidt ikke så annerledes fra hvordan verden på mange måter fungerer, ikke minst i et kapitalistisk samfunn. Den som har mye ressurser – penger, materielle tilganger, utdanning, kontakter og nettverk, kan ofte bruke dem til å skaffe seg enda mer, mens den som er fattig ofte har vanskelig at bruke ens det den har. Og det gjelder ikke bare i økonomi og karriere. Sosiologer, og ikke minst skoleforskere er godt kjent med det faktum, at de som allerede fra start har gode utgangspunkter – høyt utdannet og engasjerte foreldre, tilstrekkelig god materiell standard, som lært seg lese før skolen begynner o.l., de barna er også de som får ut aller mest av skolegangen sin. Dette kalles nettopp for «Matteus-effekten», etter dette vers, som beskriver hvordan de som allerede har, får ut enda mer, mens de som hadde lite fra begynnelsen blir tapere.
Ja, sånn vet vi at verden fungerer, dessverre. Men er det ikke motsatt i Guds rike? Mange som er først skal bli sist, og de som er sist skal bli først. Vi må bli som et barn for å komme inn i Guds rike. Arbeidene i vingården som kom sist på dagen får den samme lønnen som de som jobbet hele dagen. Det er enklere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike. Sønnen som sløste bort hele arven sin, ble mottatt med glede og kjærlighet når han vende hjem til faren sin. Dette er jo fortellingene vi pleier å få høre om Guds rike. Hvordan skal man egentlig forstå denne teksten?
Vi kan begynne i sammenhengen den kommer fra. Vi er i sluttet av Matteusevangeliet, og Jesus taler til disiplinene sine rett før de går mot Jerusalem og påske. Han vet at tiden sammen snart er over, og etter dette kommer fremtiden til hans budskap, hva han fortalt og hva han gjør for dem, vara avhengig om de ser og klarer sin oppgave: å spre evangeliet og Guds rike. Lignelsen om talentene kommer rett etter to andre lignelser om den ytterste tiden, og rett etter kommer den kjente fortellingen om suene og geitene og den ytterste dom. Det er alvor, og store ting står på spill.
Spørsmålet er også hva talentene betyr, og hvor mye i denne fortelling som skal fortolkes allegorisk, altså i hvor høy grad den handler om Gud og hvem Gud er. Som de fleste andre prester leser jeg bibelkommentarer når jeg forbereder preken, altså bøker skrevne av bibelforskere og teologer som kommenterer hvert enkelt vers og sammenhengene i tekstene for å få bakgrunn og forståelse og gi innganger til tekstene i preken. I de kommentarer jeg lest til i dag, har jeg blant annet lært at en talent var en utrulig høy summ, omtrent 20 årslønner. Og interessant nok, i en av de klassiske kommentarene (Jerome Biblical Commentary), står det en direkte advarsel mot å fortolke akkurat de versene som handler om Herren i teksten, som at de handler om Gud, og at den siste tjeneren som fikk gi bort sin ende talent, skal ikke heller leses som en forutsigelse om noe som skal skje.
En mer sannsynlig fortolkning, er at talentene snarere skal forstås som nådegaver, og som evangeliet og fortellingen om Jesus. At vi leste fra 1 Korinthierbrevet om åndens nådegaver peker oss også i den retningen. Hvis disiplene, som var de som var målgruppa for denne fortellingen, hvis de hadde gravet ned alt de vært med om sammen med Jesus, hvis de ikke hadde risikert alt for å fortelle det glade budskap, døpt og lært, reist og dannet menigheter – ja, da hadde det ikke blitt noen kirke. Da hadde vi ikke vært her i dag. Hvis de ikke hadde brukt alt de fått på en frimodig måte, hadde kanskje på en måte alt det Jesus gjort ikke vært til noen nytte – i hvert fall ikke sånn at det førte mennesker nærmere Gud.

Kanskje er de fortellinger om Guds rike som vi skal sammenligne denne tekst med, ikke de som handler om den rike mannen eller arbeidene i vingården, til tross for at de også ser ut til å handle om penger og arbeid. Kanskje skal vi heller sammenligne med fortellinger om hvordan guds rike vokser: den om hvordan en kvinne bruker en liten bit surdeig i en gigantisk mengde mel, og alt sammen blir syret og vokser, eller den om det lille sennepsfrøet som til tross for sin litenhet gror og blir et stort tred eller busk der himmelens alle fugler finner et sted. Fremst tenker jeg ikke dette er en takst om penger, men om å vokse. Og for at evangeliet spres og vokse, må det fortelles. For at Guds rike skal bli nærværende, må vi prøve å leve i det, og spre det. Slik er det også med kjærlighet, tilgivelse, vennskap, raushet – det er kun når det deles og brukes som det vokser. Slik er det også med alle de andre nådegavene. Vi er forskjellige og har fått forskjellige gaver. Men alle har vi noe vi kan dele, som kan vokse.
Noen av oss, og ganske mange i denne by og land, har veldig mye konkrete materielle tilganger å forvalte. Sett fra et globalt perspektiv hør mange i denne byen til de rikeste prosentene. Da spiller det rolle hvordan vi bruker de, at vi er gode forvaltere. Vi kan ikke late som at det ikke spiller noen rolle hvordan vi lever våre liv eller bruker ressursene våre. Men uansett hvor mye vi har av materielle goder, har vi alle mulighet å dele, bruke og spre Guds kjærlighet og tilgivelse, å bruke de nådegaver hver og en av oss har fått. Slik kan vi alle, hver og en på vår egen måte, være en god forvalter.

--
Eksempel på hvordan begrepet Matteus-effekten har blitt brukt i skoleforskning, finnes i denne artikkel (på svensk) av Jenny Maria Nilsson i Svenska Dagbladet 26 august 2017.


Inga kommentarer: