Denne teksten kalles saligprisningene, og er en del av Bergprekenen i Matteusevangeliet. Mange kjente Jesusord er samlet der, og disse er noen av de mest kjente. Jesus løfter opp de minste, de mest uheldige, de som står lavest i samfunnet, og gjør dem til forbilde. Slik som han ved andre anledninger løfter frem barna eller de minste, og sier at i Guds rike skal mange som er sist bli først og den minste er den største. Ordet som er oversatt «salige» her, er nok ikke så fromt eller åndelig i originalen, det greske ordet brukes i gratulasjoner og lykkønsker. Så det går å si at det bør oversettes at de er heldige eller lykkelige.
«Salige er de som er fattige i ånden,
for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
Det er litt av en revolusjon i det Jesus sier, selv om vi hører disse ord som poesi og noe fint og kanskje nesten koselig. Men det Jesus gjør, er å snu opp ned på verdiene og hierarkiene til de som lytter. I det samfunnet han levde i, så man ytre fremgang som tegn på at man gjorde og var «rett». Og ærlig talt er det vel sånn i vårt samfunn og. Men Jesus sier: det spiller ingen rolle hvor flink du er, eller pen eller fremgangsrik. Spiller ikke noen rolle om du er populær eller rik eller har vakre ting – heller egentlig ikke om du jobber hardt. Nei, det som gir fremgang i verden risikerer å gjøre oss blinde for det som egentlig spiller rolle – Guds nåde og kjærlighet. Og at ha blikket festet mot Jesus, og prøve å følge ham og gjøre det som er godt sant og rett, det er viktige. Det kommer oftest ikke å gi status eller fremgang eller rikdom. Men den som tørster etter andre menneskers bekreftelse, eller etter ting og penger, kommer bare bli mer tørst. Men den som hungrer og tørster etter rettferdighet og etter Gud, kommer å mettes.
Fortsatt, 2000 år seinere, hungrer og tørster mennesker fortsatt etter penger og status, men også rent fysisk etter mat og vann. Selv om det finnes mat og vann nok til alle mennesker i verden, er de ikke rettferdig fordelt. Her i den rike delen av verden har vi mer enn nok av alt vi trenger – så mye at vi kaster masser med mat, og vann rinner utav kranen uten at vi tenker på det. I andre deler av verden Er det ikke sånn. Noen har kanskje sett på nyhetene de siste ukene om vannmangelen i Cape Town i Sør-Afrika. Til tross for at man lenge sett at det er problem med å få vann nok til alle har ikke nok tiltak blitt gjort, og nå må mennesker stå i kø for å få sin rasjonerte del av vannet. Dette er første gang jeg vet som en slik situasjon har oppstått i en storby, men sannsynligvis ikke den siste. Ikke minst som klimaendringene gjør at det mange steder blir mer ekstremvær, mer tørke, mer stormer, mer flom, mer ødeleggelse. Og alt det gjør på forskjellige måter at det blir mindre rent vann, og risikerer å slå ut jordbruk og mattilgang.
Denne gudstjenesten er opptakt til årets Fasteaksjon for Kirkens Nødhjelp – for vårt sokn sammen med hele kirken rundt om i landet. Temaet er som vi har hørt om rent vann, men også en påvirkningskampanje som handler om klimaendringer. Disse ting henger sammen. Vi trenger konkret arbeid for at mennesker skal få rent vann – brønner, vannleveranser, kloakker og så videre, og det koster penger som vi hjelper til å samle inn. Men vi må også se hva vår livsstil, hva vi i vår del av verden kan gjøre utøver individuelle valg, som gjør fremtiden og verden mer rettferdig.
Det er ikke noen tilfeldighet at Kirkens nødhjelp har nettopp en fasteaksjon, at den store innsamlingskampanjen til KN skjer i fastetiden. Denne tid i kirkens år forbereder vi oss til påske, for at Jesus skal lide og dø. Det er en periode da vi oppfordres til å leve enklere, få blikk for verden utenfor, og til å dele med oss av hva vi har. Men det er også en periode da vi blir minna på at Jesus ikke var redd for smerten eller det som vanskelig, men av kjærlighet til verden gikk rett inn i det som hans oppgave selv om det var grusomt. Hans tørst etter fred og rettferdighet, etter et fellesskap mellom Gud og menneskeheten, den var så sterk at han gikk helt i døden. Og han kaller oss til å følge ham.
De fleste av oss kommer sannsynligvis ikke å dø i kampen for det som er godt sant og rett. Når vi vil følge ham i å spre Guds rike, og prøve å få til litt mer av rettferdighet i verden her og nå, kommer vi kanskje å synes det er vanskelig noen ganger, og noen ganger få avstå fra ting vi egentlig hadde hatt lyst på. Og uansett hvordan vi lever livene våre, kommer vi at møte vanskelige, kanskje til og med grusomme ting. Men da trenger vi ikke å møte dem alene. Jesus, som gått helt i døden og lidelsen, han går der sammen med oss.
Han kaller oss til å bli med ham, følge ham i kampen for det som er godt, sant og rett. Han minner oss på, at det ikke nødvendigvis er de som ser ut som de mest vellykket eller fremgangsrike som lever et liv med plass til det som er viktig på ordentlig. At den som ikke søker sin egen fremgang, men tørster etter rettferd selv når det koster på, det er den som heldig. Og utfordrer oss til å både søke etter å følge Jesus, og gjøre verden litt mer rettferdig.
Vi ber:
Gud, la alle de som hungrer og tørster i verden, få tilgang til mat og vann. Og la oss som har alt vi trenger, få en hunger og tørst etter rettferdighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar