onsdag 27 juni 2018

Skaperverk og sakrament - ett i Kristus

Preken på friluftsgudstjeneste på Trefoldighet feriekoloni på Filtvedt. Skaperverkets dag 3 juni 2018.

Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
Galaterbrevet 3,23-29
Gud blåser sin livspust i det første mennesket og Guds livspust blåser liv i oss og hele skaperverket også denne dag. Guds ånd og livskraft ser vi i naturen rundt oss – det er ikke en tilfeldighet at vi feirer skaperverkets dag når naturen kanskje er som aller vakrest og livet føles som aller sterkest når alt vokser og slår ut rundt oss. Etter en lang og kaldt vinter ble det plutselig sommer og mange føler hvordan livskreftene stiger i oss. Særlig på denne vakre plass er det nær til glede og takknemlighet over skaperverket.

Det er kun noen uker siden pinsen da vi feiret åndens nærvær i verden, og hvordan Gud ved sin ånd er tilstede i kirken og livene våre. Ånden binder sammen de forskjellige temaene, fortellingene og aspektene ved Guds skaperverk, Jesus liv og virke, hans død og oppstandelse, og livene våre i verden og i kirken i dag. Ånden er tilstede i skapelsefortellingene, er den livspust som blåses inn i menneskene og i verden. Guds ånd er tilstede når Jesus blir døpt, og når hvert og et barn – eller voksen – blir døpt i dag. Jesus sender sin ånd over disiplene, og Guds ånd er tilstede når vi feirer nattverd, leser bibeltekster og synger Guds lov sammen. Guds ånd som vekker oss, gir inspirasjon og fører oss på nye veier, som lar god frukt vokse i oss. Den ånden, Guds tilstedeværelse i verden, er ikke kun noe vi løfter frem i pinsen, men er et tema også nå, på Skaperverkets dag.

Bibelteksten vi leste, ur galaterbrevet der Paulus taler om troen og loven, og om likestillingen i dåpen, kanskje ikke er den første mange av oss tenker på, når vi skal lese en tekst på Skaperverkets dag. Skaperverket blir ofte likelydig som «naturen» eller enda mer konkret: miljøvern. Men skaperverket er større enn så. Jeg tenker at det er særlig to punkter i denne tekst som gir perspektiv på skaperverket, og som jeg vil si litt mere om: det første er Paulus betong av likestillingen, og dette å ikke gjøre forskjell på mennesker; det andre er at sakramentene, dåp og nattverd, ikke kun setter oss i relasjon med Gud, men også med andre mennesker. Begge disse aspektene dreier seg om solidaritet, og solidaritet er et kjernebegrep når det handler om vern av skaperverket.

Paulus løfter frem et radikalt likestillingsperspektiv, når han skriver om å kle seg i Kristus i dåpen. I relasjonen til Gud spiller ikke noen rolle i det hele tatt hvem du er, hvor du kommer fra, hva kjønn du har. De menneskelige grenser og hierarkier som vi bygger opp, river Kristus ned. Dette å kjenne seg selv igjen i andre mennesker, å dele med seg, å ta inn overfor seg andre menneskers kår og la seg påvirke av det, er solidaritet. Og den solidariteten med andre mennesker henger tett sammen med solidaritet overfor natur, dyr og hele skaperverket. Dels fordi menneskene er en del av skaperverket – alle mennesker over hele verden er skapt i Guds bilde med uendelig verdi og unike gaver og evner, akkurat som du og de som er nær oss. Dels fordi en utnyttelse eller manglende omsorg og solidaritet overfor naturen også nesten alltid innebærer en manglende solidaritet overfor mennesker, eller rammer i hvert fall ofte andre, fattige mennesker. Vi vet alle at vi en rike delen av verden forbruker veldig mye mer ressurser enn hva jorden klarer av – og en årsak til at vi kan forbruke så mye, er at resursene er ujevnt fordelt så vi er rike mens andre er fattige, og fordi noen lager alle disse tingene vi kjøper til altfor lave lønner, eller uten å få betalt i det hele tatt. Nå som effektene av klimaendringene begynner å merkes, er det de fattigeste menneskene som rammer hardest av tørke og ekstremvær.

Vern om skaperverket og solidaritet med mennesker er to sider av det samme mynt. Det høres selvfølgelig og nesten banalt ut når man sier det slikt, men i bonn ligger den radikale innsikten at også de mennesker som er langt unna, som ever sine liv på helt andre måter enn oss og som vi kun ser på nyhetene en gang iblant – hver og en av de er like mye skapt i guds bilde som naboen vår. Hver og en av de har drømmer og håp, redsler og lengsler som er lika sterke som våre. Vi er så vant til å sortere verden at det er vanskelig å ta inn. Og enda vanskeligere å la det få konsekvenser, ikke bare i vår konsumpsjon – selv om det er viktig – men enda mer hvordan vi tenker om verden og ser på andre mennesker. Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinna, skriver Paulus. Her er ikke vit eller svart, rik eller fattig, EØS-statsborger eller flyktning, kanskje vi kan legge til.

Denne innsikten kan vi også øve oss, når vi deler sakramentene, dåp og nattverd. Paulus taler jo her om dåpen, at i dåpen er vi alle helt på lik linje. Alle tar imot dåpen som gave, en nåde, og ikke noen kan være bedre eller dårligere, mer eller mindre verdig, første- eller andrerangs. Alle er vi ett i Kristus Jesus. Desmond Tutu har uttrykt det som at i dåpen finnes ikke noe rom for diskriminering. Og sånn er det også med nattverden, som i seg selv er et sterkt bilde for solidaritet. Guds ånd som blåster livspust i skaperverket, som gis til den som døpes, er samme ånd som vi ber om i nattverdbønnen, og den som gjør at vi i brød og vin møter Jesus Kristus selv. Og same ånd som sender oss å gi det møtet videre.

I nattverden bærer vi frem brød og vin, gaver av jordens frukt og menneskers arbeid. Disse deler vi med hverandre – alle får likt, nok til alle og ingen får mer enn de trenger. Alle møter på lik linje rundt knefallet eller i køen, ingen klasseinndeling eller vip-seksjon, ingen luksus og ingen som stenges ute. Sånn er nattverden et mønster for et liv i solidaritet: brødet brytes og deles av alle. I nattverden brytes tid og rom opp og vi har fellesskap med mennesker i alle tider og over hele jorden som deler vin og brød: fattige og rike, i krig og i fred, i fremgang og i forfølgelse. Og det er en forsmak av når måltidet skal feires i himmelen, når Guds rettferdighet rår og lidelse og ondskap, urettferd og fattigdom er beseiret en gang for alle.

Til den dagen er vi Guds hender og føtter i skaperverket, og vi kan la Guds Ånd røre oss. La oss sende ut fra våre trygge rom til å dele brød og liv, til å ta inn overfor oss hva et liv i solidaritet kan bety. Selv om det kun handler om å se på verden med litt andre, åpnere øyne. Vi kan ikke forandre alt selve, men la Guds ånd forandre oss og sende oss på veier vi ikke alltid selv kan se hvor de leder. Men vi får stole på løftene fra dåpen, at det er Kristus vi er kledde i, og at han er med oss alle dager inntil verdens ende.

Inga kommentarer: