fredag 15 januari 2016

Jesu dåp og min dåp

Preken på 2 søndag i Åpenbaringstiden, 10 januar på kveldsmesse med konfirmantpresentasjon i Trefoldighetskirken.
Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.» Joh 1,29-34


Det er litt spesielt å lese Fortellingen om når Jesus kommer til Johannes for å bli døpt, akkurat i denne kirken. Hvis dere ser framme på alteroppsatsen, så er der et maleri av akkurat denne fortellingen. Den blir fortalt på litt forskjellige måter i de fire evangeliene, og i versjonen fra Johannes, som vi nettopp hørte, blir det ikke sagt så mye om selve dåpen. Men akkurat som i alle de andre evangeliene kommer en due ned over Jesus som et tegn på Guds ånd, og Jesus blir kalt (for) Guds sønn. I denne versjonen begynner Johannes døperen med å kalle Jesus noe annet: nemlig Guds lam.

Dåpen er begynnelsen på Jesus offentlige virksomhet. I jula har vi hørt fortellingen om når Jesus ble født, og det er selvfølgelig også en slags begynnelse. Men gjennom dåpen tar han det første skrittet ut i livet som forkynner og leder. Dåpen, med vann og Guds ånd, blir et tegn på hans veldig spesielle livskall

Mange av oss er døpt som barn, det er fortsatt det vanligste i vår kirke. Men mange blir og, som Jesus, døpt når de er voksne nok til å velge selv. Men dåpen er den samme. Uansett om vi er 3 måneder eller 15 år eller 50, møter Gud oss i dåpen slik som vi er, og kaller oss til å følge ham. Til å finne ut vem Gud er, til å finne ut vem vi selv er, og hva slags oppgaver vi har i livet. Og uansett alder finnes et løfte i dåpen, at vi aldri er alene, fordi Gud er med. Et poeng med å døpe små barn, er at det da blir særlig tydelig at dåpen er en gave og et løfte og ikke noe som vi må gjøre oss fortjent til, Det er ikke en eksamen på at vi kan alt om kristen tro. Det er jo åpenbart når et lite barn blir døpt. Men akkurat det samme gjeller når en tenåring eller voksen blir døpt.

Kallet vi får i dåpen, er at vi skal prøve å leve i den hver dag, og at vi skal lære mer om Gud og guds vilje med verden. Den kallet varer hele livet, men konfirmanttiden er en særlig viktig periode akkurat for dette. Uansett om du ble døpt som barn, eller vill bli døpt i løpet av konfirmanttiden, kommer denne våren og sommeren til å bli preget av en reise vi gjør sammen i dåpens tegn. Vi skal sammen få oppdage mer om Gud, oss selv, livet og troen, om kirken og om hva Gud vil med oss og livene våre. I dåpen sier Gud at vi allerede er elsket slik som vi er, vi tar imot alt Gud vil gi uten å prestere noe. Og i dåpen ligger det og noen oppgaver, Gud vil at vi skal leve ut denne kjærligheten ved å dele den med mennesker omkring oss.

I tekstene vi hørte tidligere, den om når Jesus blir døpt og de andre tekstene, fikk vi flere bilder på hvem Jesus er. Johannes kalte ham Guds lam, og Guds sønn. I en annen tekst ble Jesus beskrevet som den som er før alt, og den som holder alt sammen. Å lære mer om vem Jesus var, og hva han gjorde, er og en ting vi skal bruke tid på i konfirmanttiden. Men det viktigste med Jesus, er at han er den som viser oss vem Gud er. Jesus viser oss hvordan Gud er, og hvor Gud er: nær oss. Slik som vi sang i salmen tidligere: Han er her når vi synger, han gir liv, lek og latter, himmelrikets skjulte skatter, og vi ser: Gud er god.

Når vi nå begynner på et nytt år, gjør vi det mens vi minner hverandre på Jesu dåp og vår egen dåp. Vi snakker ofte om nyttårsløfter, om ting vi vil bestemme oss for å gjøre i det nye året. Ofte ting som handler om være flinke på ting vi vet vi har godt av, men som er litt kjedelige. Men vi får og begynne semesteret og året med et løfte som blir gitt oss, og som vi blir minnet på i dag: dåpens løfte. Løftet om at vi hører hjemme hos Gud, og at uansett vem vi er, er vi alltid elsket og velkommen hos Gud. Det løftet gjelder uansett hva vi gjør eller tenker.

Inga kommentarer: