Jesus från Nasaret går här fram

 Preken på 4 søndag i åpenbaringstiden, 23 januar 2022 i Ringsaker kirke. Salmen som siteres er nr 99 i den norske salmeboka, og nr 39 i den svenske.

En sabbat underviste Jesus i en av synagogene. Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.

Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» «Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde. (Lukasevangeliet 13,10–17)

Jesus från Nasaret går här fram, än som i gången tid. Löser ur vanmakt, ur synd och skam, ger oss sin kraft och frid. Himmelriket är nära!

Salmen som vi sang mellom lesningene, Jesus från Nasaret, sammenfatter i tre korte vers mye av det som er sentralt i åpenbaringstiden, og ikke minst i teksten for i dag. Salmen av den store svenske salmedikteren Anders Frostensson løfter frem den Jesus som ved sine møter med mennesker forandrer livene deres, og kobler det også sammen med møtet med Jesus for oss i dag. Denne salmen skal få følge oss gjennom preken i dag.

Det første verset gir oss i en kort setning en beskrivelse av hva som skjer når Jesus møter mennesker: Løser oss fra vanmakt, fra synd og skam, gir oss kraft og fred. 

I dagens tekst er det noe av det som skjer. En kvinne som har vart plaget i atten år, blir helbredet. Sikkert har hun levd, ikke bare med de fysiske plagene, men også med skam og utenforskap. Nå blir hun helt bokstavelig opprettet, da Jesus helbreder henne fra sykdommen som gjør henne krumbøyd.

Ordet skam er jo faktisk med i dagens tekst, men ikke om kvinnen. Det er motstandene hans, som skammer seg etter at Jesus tilrettevist dem. Og det gjør han, fordi noen klager på at han helbreder på Sabbaten. Budet å ikke arbeide på Sabbaten var, og er fortsatt, viktig i den jødiske tro og tradisjon. Men det var er og er unntak, som Jesus peker på: man må ta seg av dyra sine, og skal man då ikke også ta seg av mennesker? Jesus viser på at regler som innebærer hinder mer hjelp, ikke kan være til oppbyggelse. Reglene skal ikke være til for å trykke hverandre nede, og det som skal holdes hellig, skal ikke gjøre det for å gjøre livet vanskelig.

Skam har altså flere sider: ofte er det en destruktiv og lammende følelse, et maktmiddel som kan brukes for å holde mennesker nede og noe som binder oss. Den vanmakten og skammen som Jesus vil løse oss fra. Men det finnes også en konstruktiv eller god skam, nemlig den som henger sammen med samvittigheten. Vi skammer oss når vi vet vi har gjort noe feil, og skam kan hindre oss fra å tråkke på andre. Jesus vil i sine menneskemøter løse oss fra skammen som er destruktiv, vanmakten og frykten, men samtidig ansvarliggjøre den som har grund til å skamme seg. Men også for den ligger en vei fremover, som handler om å ta det ansvaret og vende inn på en ny vei.

Fattiga ger han sin rikedom, läker de slagnas sår. Den som var bunden och trött og tom, frihet och glädje får. Himmelriket är nära!

Gjennom evangeliene, og ikke minst i Lukas som vi leser fra i dag, er det til de fattige, sårede og utsatte som Jesus vender seg. Hele tida blir folk, ikke minst blant de som har makt, provosert av hvilke han omgås, hvilke han hjelper og hvordan han møter mennesker. Like mye som han forteller om Guds rike, eller himmelriket, i sin undervisning, så viser han i handling hva det er. Ved å gå over grenser, ved å møte mennesker med respekt uansett hvem de er, ved å gi liv og nye muligheter. Og felles for mange av fortellingene om helbredelse, er at den fysiske helbredelsen kun er en del av det. I minst like høy grad handler om å bli møtt med respekt, å bli sett som menneske, å få bli gjenopprettet til fellesskap. Jesus vil frihet og glede for menneskene han møter. 

Det vil han også for oss. I fortellingene om hvordan Jesus møter, helbreder og oppretter mennesker, ligger det også en invitasjon til oss. En invitasjon til å ta ham imot, til å se på oss selv med hans blikk som løser fra vanmakt og skam, som vil frihet og glede. Men også en invitasjon å gi det videre. Å prøve å se på våre medmennesker og hele skaperverket med det samme blikket. Å ikke bruke regler for å holde andre nede, men å la den frihet og glede vokse fritt, som kommer fra nåden. La det hellige bli en grobunn for det som er åpenhet og frihet, liv, glede og vekst. For det er en annen av himmelrikets hemmeligheter: vi kan ikke kontrollere det eller bevisst bygge det, men vi kan kjenne det igjen når det bryter igjennom, i vår verden og våre liv. Og vi kan prøve og åpne opp oss selve, våre hjerter og våre liv, for den kjærligheten og nåden, og la den vokse i våre liv.

Öppna ditt hjärta till bön och bot, upplåt vart hemligt rum. Red dig att taga Guds son emot, tro evangelium: Himmelriket är nära!

Hvem er Jesus?

 Preken på andre søndag i åpenbaringstiden, 9 januar 2022, gudstjeneste med dåp i Ringsaker kirke. Dagens øvrige tekster som nevnes i preken er Jesaja 53,6-9 og Kolosserbrevet 1,15-20

Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.» (Johannesevangeliet 1,29-34)

Hvem er egentlig Jesus? Det kan man si er hovedspørsmålet i Åpenbaringstiden, som er den del av kirkas år vi er inne i nå. Mellom juletid og fastetid leser vi tekster om hvordan Jesus Kristus blir åpenbart i verden – ikke bare mennesket Jesus, men også Kristus som viser Guds herlighet. Og den første av disse søndagene etter selve Åpenbaringsdagen, leser vi om Jesu dåp.

Det var nok litt annerledes når Jesus ble døpt, enn når F her ble døpt før en liten stund siden. Ikke bare fordi F kun er noen måneder mens Jesus var voksen, men også fordi det skjedde utendørs i en elv, der han nok steg helt ned, og ikke bare fikk vann på hodet. Sikkert var det ikke så mange bunader og det ble neppe kake etterpå. Men vannet er det samme, og Guds Ånd er den samme. Selv om vi kanskje ikke så Guds Ånd komme ned som en due i dag, så er det kirkas tro at Guds ånd er til stede i alle dåp.

Dåpen var starten på Jesus offentlige virksomhet, og når døperen Johannes kjenner ham igjen eller skjønner hvem han er, så er det første gang Jesus som voksen viser noe av Guds herlighet, viser at han er mer enn en taler og læremester. Snart etter dette skal han kalle disipler, han skal gå rundt og møte mennesker, gjøre under og fortelle om Guds rike. Og til slut vise hvem han er fullstendig, ved sin død og oppstandelse.

For allerede her, i starten, er koblingen der. Se Guds lam, er ordene som døperen Johannes bruker i fortellingen fra Johannesevangeliet. Bildet knytter an til offerlammet, men kanskje fremst til profeten Jesajas ord om Herrens lidende tjener, som likt en sau eller et lam i stillhet tar på seg alles lidelse. Allerede i starten av sitt virke, peker det fremover, mot korset.

Og sånn er det med Jesus. Der han går rundt og møter mennesker og preker, så er han samtidig et menneske på alle måter med alle sider det har med seg. Og samtidig er han Gud selv. Han bruker vanlig språk og bilder og har de begrensninger som en kropp gir. Og samtidig åpner han veien til Guds rike, lar glimt av evighetens herlighet lyse inn i verden.

Akkurat dette er veldig flott formulert i salmen vi straks skal synge [norsk salmebok 104]. Der beskrives Jesus i hvert vers som Guds dyrebare Ord. Det knytter jo an til starten på Johannesevangeliet som vi leser i jula, at ordet blir kropp og bor iblant oss. Jesus er Ordet som var i begynnelsen, utenom tid og rom, slik som også Paulus beskriver i dagens andre lesning: den førstefødte før alt det skapte, Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen. Dette evige, dyrebare ord som blir født som en liten baby i jula. Det evige ordet som blir menneske og dermed kan forsone hele verden med Gud selv. I salmen beskrives akkurat dette ved forskjellige scener fra Jesu liv, hvordan dette dyrebare ord ligger gjemt i Josefs store trøye, møter mennesker og ber for de som sårer ham, og til slutt bryter ut av tomheten og sorgen.

Spørsmålet for Åpenbaringstiden er hvem Jesus er. Det lar seg ikke svare på i et enkelt svar, fordi det er mange sider ved Jesus som viser på hvem han er, hvem Gud er, og hva Gud vill med verden og livene våre. Det svaret kommer man nærmere gjennom å følge Jesus heller enn ved noen korte setninger, og dåpen er akkurat en slik invitasjon å følge Jesus. Slik som dåpen var starten for Jesus virksomhet, er dåpen starten på det kristne livet, og en invitasjon til å følge ham. Da kan vi oppdage flere og flere svar, flere og flere dyp i Kristi herlighet og Guds kjærlighet til oss. Og en formulering av det svaret, får vi også i refrenget til salmen:

Han er her når vi synger,
han gir liv, lek og latter,
himmelrikets skjulte skatter.
Og vi ser: Gud er god.

Nytt år og nye tak

 Det har ikke vært publisert noen preker her siden februar 2021. Det har ikke noen annen grunn, enn at det ble for mye annet som skjedde under nedstenginga våren 2021, og etter det kom jeg ikke tilbake i vanen å legge prekene mine ut.

Men nå er det nytt år og en god anledning for å komme tilbake i gode vaner. Planlegger for å legge ut i hvert fall et par prekener per måned.

Godt nytt år!