La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. (Matteus 6,10)
La riket ditt komme, la viljen din skje. Disse ordene ber vi
ofte, i Herrens bønn. Denne enda verset er trukket ut som prekentekst i dag.
Men hva er Guds rike? Og hva med Guds vilje?
Det er mange steder i evangeliene som Jesus snakker om Guds
rike. Noen ganger bruker han akkurat det ordet, og noen ganger snakker han om
himmelriket. Oftest bruker han lignelser, for det er ikke så lett å forklare
hva det er. Men det er ikke et vanlig rike, en nasjonalstat eller en revolusjon
som tar politisk makt. Men det er heller ikke kun noe som skjer etter døden,
utenom vår verden. Jesus sier ved en annen anledning når noen spør ham, «Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene.
Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For
Guds rike er midt iblant dere.» (Luk 17,20-21). I sine lignelser sier Jesus at
Guds rike er som en surdeig som gjennomsyrer en svær deig. Eller som et bitte
litte sennepskorn som vokser opp og rommer hele himlenes fugler som bygger
boene sine der. I guds rike blir de siste første først og de minste størst. Man
må være som et barn for å ta det imot, og samtidig er det vært å gi bort alt
man eier for å få.
Guds rike er altså ikke en plass, men kanskje mer et
tilstand. Sånn som livet er når, Guds vilje skjer, når livet og verden er slik
som Gud vill. Dette Gudsrike, dette tilstand kan vi ikke helt skape, og i vår
verden kommer det ikke kunne bli totalt. Men vi kan ane det i små glimt, og vi
kan gjøre hva vi kan for at verden skal bli litt mer sånn, at vi og andre skal
kunne ane dette gudsrike i disse små glimt.
Gjennom alle tider har kristne mennesker, på egen hånd og
sammen i kirker og organisasjoner, tatt ordene om Guds rike til inspirasjon for
å gjøre verden bedre, og engasjere seg for andre mennesker. Kristen tro kan
aldri kun handle om å fokusere på sitt indre liv og relasjonen til Gud, men den
får sitt uttrykk i handling og tjeneste for andre. Vi ber ikke kun for oss
selv, men for andre. Det handler jo selvfølgelig om at mennesker trenger mat og
vann og omsorg og fellesskap og varme klær og alt annet. Men det handler også
om å vise på dette Gudsrike. Å prøve å gjøre ting som snur verden i en retning
der vi deler mer likt, der mennesker ikke sulter og fryser, der mennesker ikke
blir diskriminert eller kasta ut av felleskapet basert på hvem de er eller hvor
de kommer fra. Kirka har virkelig alltid klart dette så godt, men i hver tid
prøver vi å vise på hva Guds rike kan være.
De siste 70 årene har Kirkens nødhjelp vært en av mange
organisasjoner som prøver på dette: å dele vårt overflod, å hjelpe dem som
trenger mat og vann – både akutt og i mer langsiktig utviklingsarbeid. Samtidig
viser KN i sitt kampanjearbeid, at det ikke kun holder at vi rike gir litt av
vårt overflod, det trenges også større endring i hvordan verdens ressurser blir
fordelt. I årets fasteaksjon finnes alle disse deler med. Akkurat nå har det
vært en svær flom i etterkant av syklonen Idai som rammet blant annet Malawi,
Mocambique og flere andre land i Afrika. Hundretusenvis av mennesker har mistet
hus og hjem, de kan ikke dyrke marken og har ikke tilgang til rent vann. Som
oftest, er det de som allerede er mest fattige som rammes hardest. I Malawi er
Kirkens nødhjelp tilstede siden mange år og arbeider langsiktig, og er nå på
plass med nødhjelp for å sikre rent vann og akutt hjelp til mennesker som har
mist alt. Det er et av mange prosjekt og pågående arbeid som vi kan bli med og
støtte i fasteaksjonen i år.
Men fasteaksjonen, og KN sitt arbeid, handler ikke bare om å
hjelpe når katastrofen skjer. Det handler også om å prøve å endre verden og
gjøre den mer rettferdig i utgangspunktet. I årets påvirkningskampanje står
klimamålene i fokus. I år skal alle land som har skrevet under Parisavtalen
sette sine konkrete klimamål, for hvor mye hvert land skal kutte sine
klimagassutslipp. Kirkens nødhjelp, sammen med ungdomsorganisasjonen
Changemaker, vil nå drive at Norge skal sette målet sitt til 53%, som er hva
som trengs for at Norge skal bære sin del. Som del i kampanjen kan du selv
sette et klimamål for noe du vil kutte eller minske, for å vise at vi er mange
som er beredde til å gjøre vår del av klimadugnaden. Vi ser allerede effektene
av den globale oppvarmingen, og som vanlig er det de som allerede er fattigst
og mest utsatt som også rammes hardest av mer ekstremvær og høyde havsnivåer.
Fasteaksjonen har i mange år vært en innsats for andre
mennesker i fastetiden – konkret i at vi samler inn penger, og i holdnings- og
påvirkningskampanjer. Men jeg tror også at det påvirker oss på andre måter. Når
vi gjør noe for andre, og engasjerer oss, så kan vi også ane noe av Gudsriket.
Vi får legge fokus på noe annet enn oss selv og det egne livet vårt. Vi kan
prøve å se på verden med Jesu blikk, og da blir andre ting viktige. Det er
andre ting som teller i Guds rike.
Vi kan ikke skape Gudsriket på jorden. Men her og nå har Gud
ikke noen andre hender og føtter i verden, enn våre. Vi kan gjøre vår del for
andre, og for å vise på hvordan kunde være, og kan være, når glimtet av
gudsriket får bryte inn i verden. Samtidig som vi gjør hva vi kan for andre, og
for skaperverket, får vi be: Gud, la riket ditt komme, la viljen din skje.
Amen.
