Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.
Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. (Lukas 2,1-20)Det er en flott fortelling dere fått høre. Dere har sikkert hørt den før, men kanskje var det noen ting som dere ikke har tenkt på tidligere. Sånn kan det være når man hører en fortelling man hørt mange ganger.
Noen ting i denne fortellingen er veldig annerledes enn livet er for dere som er barn mitt i Oslo by i 2015. Da Jesus-barnet ble født, var det i en helt annen del av verden og mer enn to tusen år siden. Når deres foreldre skal betale skatt eller gjøre endringer i folkeregistret, så trenger de ikke reise langt, men kan gå inn på nett. Når dere skal reise til en annen by, tar dere kanskje tog eller buss eller bil - neppe esel.
Men mange ting med å være barn den gang, er likt det å være barn nå, her i Oslo. Det er mange ting man må lære nå som da. Barn trenger voksne som tar hånd om dem og elsker dem, nå som da. Barna på den tiden var glade og redde, lengtet etter ting, lekte og fantaserte, akkurat slik som dere. Derfor tror jeg det er mange av oss som liker å høre fortellinger fra andre tider og andre land – noen ting er rart og annerledes, men mange ting ved det å være menneske er likt til alle tider og alle steder. Vi kan kjenne igjen oss selv i andre barn, i andre mennesker.
Denne fortellingen har en fortsettelse som er litt skummel: etter en stund får kongen i Jerusalem, som heter Herodes, vite at det er blitt født et barn i Betlehem, og at det blir kalt for konge. Det får han vite fra de vise menn fra Østen, som har sett stjernen gå opp og nå vil gå og se den nye kongen. Herodes sa at han og ville feire den nye kongen, men egentlig var han redd og sjalu og ville barnet ille. Så mens Jesus-barnet fortsatt er en liten baby, må han flykte sammen med foreldrene sine til Egypt så kongen ikke kan ta ham.
Så finns det også noen ting som er like da og nå, selv om vi kanskje ikke skulle ønske de var det. Josef og Maria hadde ikke noe sted å bo da Jesus-barnet skulle fødes. På samme måte finnes det mange mennesker, også barnefamilier, som ikke har noe eget sted å bo nå. Og mange mennesker må flykte i dag, noen ganger sammen med små barn, fordi det er krig eller fordi det finns konger og ledere som er redde for at noen skal ta makten fra dem, og da er de farlige. Noen av de som er på flukt, kommer hit til Norge og Oslo, kanskje har noen av dere som er her i dag flyktet selv, eller kanskje har foreldrene deres flyktet hit før dere ble født.
Fortellingen om Jesus-barnet som ble født i en stall er ikke bare en fortelling eller et eventyr som andre. For oss som er kristne, er det fortellingen om hvordan Gud selv kommer til verden, for Jesus er Guds sønn. Og Jesus-barnet er et lite flyktningbarn som ikke har noe sted å bo.
Når vi hører fortellinger, kan vi kjenne oss igjen, selv i barn som lever i andre tider og andre steder. For noe er likt tross alt som er ulikt. Sånn er det og med barn i dag som lever andre steder enn oss. Vi kan kjenne igjen oss selv i barna som er på flukt, dersom vi husker på at vi på mange vis alle er helt like, som mennesker. Og vi får påminne oss om at Gud selv har vært et flyktningbarn, og vil være nær oss, uansett hvem vi er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar