Skaperverket - om takknemelighet og ansvar

Preken på Skaperverkets dag, gudstjeneste på Trefoldighet feriekoloni, Filtvedt 11 juni 2017.

Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der.Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver. (Matt 10,29-31)

Det er lett å nesten bli litt svimmel når man tenker på skaperverket og verden og alt som finnes. Vi erfarer jo verden hver eneste dag, men mye av det sorterer vi inn i de vanlige kategoriene og tenker ikke så mye på det. Men når man en eller annen gang stanser opp og tenker på alt som finnes, om hvordan alt henger sammen, er det fascinerende.

I teksten snakker Jesus om spurver. Til tross for at de ikke er mye vert i vår økonomi, sier Jesus at Gud har peiling på hver eneste en. Jeg prøvde å finne ut hvor mange spurver det finnes i verden, men det var ikke så lett å finne et tall på. Men det finnes over 10 000 forskjellige typer fugler i verden, og av dem er 38 forskjellige arter av spurv. Jesus sier også at hvert eneste hårstrå på hodet vårt er telt opp av Gud. De er også telt opp av mennesker, vi vet at vi i snitt har 100 000 hårstrå på hodet.
Slik kan man fortsette med fakta om forskjellige deler av skaperverket. Det er fascinerende hvor mange arter det finnes, hvor mange seller og forskjellige typer naturfenomener. Eller kanskje enda mer deres funksjoner – hvordan øynene og fuglevinger fungerer, eller hvordan forskjellige arter av vekster og dyr lever sammen og har nytte av hverandre. Og hvordan skaperverket har en indre evne til å gjenskape seg selv, danne nye seller og nye greiner, tilsynelatende dø men komme til liv igjen, leke seg selv.

Men for mange av oss er det ikke detaljene, eller fakta, som er det som fyller oss ved forundring over skaperverket. Skjønnheten og variasjonen og overfloden er fantastisk, men for mange setter også skaperverkets storhet oss også i bevegelse – følelsesmessig og på en ekstiensiell nivå. Alt dette store fantastiske, og jeg er en del av det. Fortsatt finnes en plass for meg. Og den som har lagd alt dette, Gud selv, har også plass for meg. Bryr seg om meg og livet mitt.

Denne følelse finnes flott uttrykket i salmenes bok, i salme 8:
Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
          månen og stjernene som du har satt der,
hva er da et menneske – at du husker på det,
          et menneskebarn – at du tar deg av det?
Kombinasjonen av Guds storhet og Guds omsorg, er en av de sentrale tingene vi løfter frem i feiringen av skaperverket. Vi fikk Håre om mange av de tingene i salmen vi sang, en gjendiktning av den hellige Franciscus solsang. Takknemlighet og lovsang til Gud, og alt flott som Gud gir oss og hvor mye kjærlighet Gud uttrykker ved alt det flotte i skaperverket, det hører virkelig hjemme denne dagen.

Men den andre siden av skaperverkets storhet, er menneskenes ansvar. Salmisten fortsetter i Salme 8:
Du satte ham lite lavere enn Gud
          og kronet ham med herlighet og ære.
Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
          alt la du under hans føtter:
småfe og storfe i samlet flokk,
          de ville dyrene på marken,
fuglene under himmelen og fisken i havet,
          alt som ferdes på havets stier.

Mennesket er den eneste art på jorden som har mulighet å utrydde seg selv, og allerede har utryddet mange andre. I dag forbrukes så mye ressurser i verden, at det hadde trengts 1,6 jordkloder for at forbruket skulle ha vært langsiktig bærekraftig. I Norge forbruker vi på et nivå som motsvarer nesten tre jordkloder. Det begynner å merkes i klimaet, men også på andre måter. Det er åpenbart at vi ikke tar ansvaret vårt, som menneskehet. Det rammer dyr og natur, men også i høy grad andre mennesker. De fleste av dem lever så langt unna at vi ikke trenger å se det i vår hverdag, men det er nok dessverre kun et spørsmål om tid, før vi også ser konkret effekter av klimaendringer her i vårt land.

Å leve i verden, og å leve som kristen, er å hele tiden leve i spenningen mellom takknemmelighet og ansvar. Takknemmeligheten for alt vi fått og får, og ansvaret for å forvalte dette, noe vi ikke alltid klarer. Den forvalteroppgaven er viktig, Gud trenger gode medarbeidere i verden. Men hvor godt vi klarer den, er ikke en test på Guds kjærlighet. Det er ikke for at vinne Guds kjærlighet vi skal prove å leve gode og bærekraftige liv, men som ett takk for at Gud allerede elsker oss. Uansett hvem vi er og hva vi gjør, er vi elsket. Hårene på hode vårt er telt opp, vi er kjent og elsket av Gud. For vi er en del av skaperverket, og Guds kjærlighet bærer oss. Den kjærligheten får vi gi videre, til andre mennesker, og ved å ta ansvar for skaperverk, dyr og natur.