Vær beredt!

Preken på høymesse med speideropptakelse ( = Scoutupptagning på svenska) i Lovisenberg kirke 2 søndag i advent 10 desember 2017.

Da skal de se  Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse:
        «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» Luk 21,27-36

Vær beredt! Det er det klassiske mottoet til Speideren. Og det kan si er Jesus budskap i teksten i dag. Han bruker noen bilder om fikentre som kanskje ikke er så kjent for oss. Men hovedpoenget hans er akkurat det, å være beredt.

Vi er jo i adventstiden nå, som på mange måter er en forberedelsestid for jula. Mange av oss har tradisjoner for disse praktiske forberedelsene – kanskje baking eller matlaging, kanskje skaffe ett juletre og kle det, kanskje lage julepynt, kanskje sende julehilsen eller ordne med gaver. For oss voksne kan denne forberedelsestiden være litt stress, men for mange er det også veldig hyggelig og stemningsfylt, mange tradisjoner, og disse forberedelsene blir liksom en del av selve høytiden.
Men advent er ikke kun en tid for praktiske forberedelser for julen. Det er også en tid der vi kan forberede oss selv på julens budskap: at Gud kommer til oss i Jesus-barnet. Mange av adventssangene og salmene vi synger handler om Jesus som kommer til oss. Gud vill dele livet med oss, og vi får gi plass, rydde og stille i stand, gjøre oss klare for at gjesten skal komme. Være beredte.

Tekstene i dag handler ikke kun om at Jesus skal komma i jula, men også om at tiden og verden en gang skal ta slutt og Jesus skal komme tilbake. Noen av disse tekster er utfordrende, og ikke akkurat noe som passer så godt inn i den generelle adventskosen. De handler om kampen mellom ondt og godt, og om at den kampen ikke kun kommer skje ved tidens slutt, men pågår hele tiden.

Og det vet vi jo egentlig. At selv om vi kanskje helst vil legge tiden vår på julemarkeder og kakebaking og pynt, lever mange mennesker langt bort fra kosen. Også her i vår egen by. Det finnes mange som ikke kan lukke øynene for det vanskelige, for de har det nært, i livet sitt. Og det er også sånn, at kampen mellom godt og vondt sjelden skjer i de store dramatiske slagene, men i de små beslutningene. Vi deltar i kampen for det gode, når vi sier fra når noen blir mobbet eller får høre noe slemt på skolen eller i vennegjengen. Når vi plukker opp eller sorterer noe søppel riktig sted, selv om det ikke er det mest bekvemme akkurat der og da. Når vi legger litt tid og engasjement for noen som trenger det. Når vi deler med oss av matpakken til noen som er sulten.

Jeg tror at man er mye mer klar for den kampen, når man er beredt. Ikke bare de store kampene, men også de bitte små. At om man har tenkt kring hvordan man vill leve sitt liv, om man vet hvordan man gjør praktiske ting, og har en del kunnskap og erfaring, da er det mye enklere å ta en riktig beslutning når det plutselig trengs. Dette tror jeg at dere speidere vet mye om – og at mye av det som ni lærer uansett om det er i naturen eller lederskap eller praktiske ting, så handler det om å kunne ting som man får bruk før, og at vite når man skal bruke dem, ikke sant? Jeg tenker at sånn er det egentlig for oss alle. Vi kan aldri forberede oss for alle situasjoner i livet, men noen, og vi kan forberede oss praktisk og i tanken ved å prøve å leve livet som den slags menneske vi vil være.

Vær beredt, sier Jesus. Men det vi skal forberede oss på er ikke å klare av allting selv. Adventstiden er jo forberedelse for Jesus ankomst, og det er det viktigste. Jesus kommer til oss, og vil være med oss. Når vi prøver å gjøre alle disse tingen, de små kampene for de gode, så er Jesus med oss. Og når vi ikke riktig klarer av det vi håpet på eller ting ikke blir som vi ønsket, så er han fortsatt med oss. Hans kjærlighet er ikke avhengig av at vi er flinke eller gode – vi er allerede elsket, uansett hvilke vi er eller hva vi gjør. Når vi forbereder oss innfor jula, får vi prøve å huske på at alt vi lager og ordner og fikser i grunnen handler om akkurat det: kjærligheten som er større enn alt.