Nytt år i Jesu navn

Preken på Nyttårsdag 1 januar på høymesse i Lovisenberg kirke.

Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt 1,20b-21)

«… du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder». I den korte evangelieteksten får vi høre hvordan en engel i en drøm forteller Josef om barnet han skal bli stefar til, og hans navn skal være Jesus, som betyr nettopp Gud er vår frelse. Det er jo ett litt utsnitt av fortellingen av hvordan Josef ikke går ifra Maria når han skjønner at hun er gravid, men lytter til engelen i drømmen og blir med henne og tar seg av barnet. Leser man et vers til, henviser evangelisten Matteus til profeten Jesaja som sier at «jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss.« Det er også profeten Jesaja som sier de kjente orden vi hører ved jul om det folk som vandrer i mørkret og skal få se et stort lys, og det barn som skal fødes vil få navnene Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Alle disse navnene sier noe om hvem Jesus er, og vår relasjon til ham. Jesus er Gud med oss, den som frelser – samtidig evig og veldig, og helt nær oss.

At vi feirer Jesu navnedag i dag, er fordi det er 8:e juledag – 8 dager siden Jesus ble født, og den 8:e dagen er den da jødiske gutter blir omskåret og får sitt navn. Det minner oss ikke bare på Jesu navn, uten også på at når Gud blir menneske, skjer det ikke på en abstrakt måte, men konkret. Gud fødes av en spesifikk kvinne på en spesifikk tid og plass i historien. Gud selv er bortom alle våre kategorier og større enn vi kan tenke, men Jesus, Gud inkarnert, har en viss kropp. Født inn i en viss religiøs tradisjon, den jødiske, født som mann, født som en minoritet i en politisk okkupasjon. Når han får navnet sitt, kobler det til historie og tradisjon like mye som løfter om fremtiden.

Også vi lever livene våre i tiden, på en spesifikk plass og tidspunkt i historien. Vi har større muligheter enn på Jesu tid å reise, og at ta del av fortellinger og erfaringer fra andre tider og plasser, men likevel er vi fast i og farga av vår egen tid og erfaring. Og kanskje er det særlig tydelig en dag som denne, den første på et nytt år.

Siste uken på det gamle året pleier vi å få se årskronikker om alt som har skjedd i år – de beste bøkene, filmene og musikken, de største nyhetshendelsene, kjente mennesker som har dødd i løpet av året, til og med været som var. Og mange setter opp nyttårsforsett, forventninger og håp innfør det nye året, kanskje også ting en gruer seg for. Nyttår er en tid da vi blir særlig minna på at tiden går, at vi blir eldre og vi ikke kan holde tiden fast. Men også blir minna på også vonde tider flyr, at det blir nye tider og muligheter. Vær morgen er Guds nåde ny. En tid kanskje for vemod, men også for håp.
Selv om det kanskje er en tilfeldighet at Jesu navnedag, 8 juledag, er den samme som den første dagen i kalenderåret vårt, så tenker jeg at det egentlig passer veldig fint. Vi får begynne det nye året vårt i Jesu navn, og vi får legge alt det som vart i det gamle året i hans kjærlige og ømme hender. Alt det fine og det vi vil huske med varme. Alt det vi ikke fikk gjort. Alt det som ikke ble som vi tenkt eller håpet. Kanskje noe som er særlig vondt.

Vi får også minne oss på, at det er Jesus som frelser – ikke vi selve, med våre prestasjoner og handlinger, eller med vår fromhet. Det er fint med nyttårsforsett, og gode vaner kan hjelpe oss å legge tid og vekt på det som er viktig i livet, gi oss selv en god retning. Men det som er virkelig viktig, det trenger vi ikke å ordne selv, og det kan vi ikke heller. Det er Guds nåde, ved Jesus, som vi får leve av. Uansett hva som kommer skje i 2018, hva vi gjør eller ikke gjør, hva vi klarer av eller ikke, om ting blir som vi håper eller ikke, får vi møte det i Jesu navn. Navnet som betyr at Gud frelser, og at Gud er med oss. I liv og død.