For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’Er det rettferdig at alle får likt? Lignelsen som Jesus forteller i dag utfordrer noen av våre vanlige idéer om rettferdighet. Både ut fra hva som er rettferdig lønn for arbeid, og hva som er rettferdig likebehandling av mennesker. Men denne fortelling rommer mange lag, slik som lignelsene til Jesus ofte gjør.
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.» (Matteus 20:1-16)
Når vi forberedte denne gudstjenesten, var noen av konfirmantene sammen med meg og leste og diskuterte denne teksten. Her i preken skal jeg ta opp noen av temaene og tankene som konfirmantene tok opp, og adresse noen av deres spørsmål.
Denne tekst sier dels noe om rettferdighet mellom mennesker, i vår verden. Og den sier noe om relasjonen mellom Gud og mennesker, om hvordan Guds rike er.
En ting som konfirmantene har fått prøve seg på, ikke minst på leir, er å lese bibeltekster og prøve å se fortellingene fra de forskjellige personene sine ståsted. Dels for å oppdage nye ting ved fortellingene, dels for å bli bevist om hvem man så å si identifiserer seg med ved første blikk. Det er også en måte å oppdage nye ting, og se at hva som er fortolkningen eller budskapet i teksten, kan bli forskjellig avhengig av hvem sin fortelling man tenker at den er.
I denne tekst er det lett å direkte sette seg i plassen til arbeiderne som kom først. Som arbeidet hardt hele dagen og slitt mange timer. Og så kommer noen i siste liten og får full lønn selv om de kun jobbet en time. Det må jo oppleves veldig urettferdig av vingårdseieren. Men hvis vi leser teksten fra ståstedet til de siste arbeiderne, fremstår kanskje vingårdseieren mer grei. Hvordan hadde de, når de stod og ventet hele dagen for å få jobb, for hver time alt mer urolig for å komme hjem til familien sin uten penger og mulighet å gi de mat på bordet. Hvor grusomt må det ikke være, å ikke kunne gjøre rett for seg, og ikke få muligheten til hjelpe barna sine? Da må jo vingårdseieren fremstå som noen som ser til hva arbeiderne hans trenger, uansett når han fant dem?
Denne fortellingen minner også om ting i hvordan verden fungerer, selv om det kanskje ikke var det fremste poenget til Jesus når han fortalte lignelsen. Det er likevel et kraftfull bilde av hvor urettferdig verden er. Vi vil gjerne tro at verden fungerer slik, at den som arbeider hardest og er flinkest er den som får best lønn, eller som det går best for i livet. At innsats teller, og at hvis man vil ha det bedre kan man jobbe hardere. Særlig vill vi tro det, når det går ganske bra for oss – da vil vi jo tro at det er på grunn av at vi har jobbet hardt og fortjent det gode. Og noen ganger er det absolutt sånn, og noen ting må man jobbe hardt for å få til.
Men det er ikke alltid sånn. Ser vi til hvordan verdens ressurser er fordelt, vet vi at de rikeste menneskene i verden ofte i jobber i det hele tatt, kun lever på det som de har arvet og andre menneskers arbeid. Og de aller fattigste i verden jobber ofte utrolig hardt men får likevel knapt nok for å leve av. Og det handler jo ikke kun om lønn og arbeid i direkte forstand. For eksempel har barn, bare ved å være født eller oppvokst i Norge, tilgang til skolegang, rent vann, trygghet fra krig og sult og mange andre ting barn i andre land ikke kan for gitt. I tillegg har mange mulighet å vokse opp sammen med foreldrene sine, de har mulighet å delta i fritidsaktiviteter og turer og mange materielle ting. Men det finnes også forskjeller her i vårt eget land. Noen møter fordommer og motstand på grunn av hvem de er eller hvor de kommer fra, som kan gjøre livet vanskeligere selv om det ikke synes direkte på dem.
Jesus begynner denne lignelsen ved å si, at dette handler om himmelriket. Det som noen ganger kalles Guds rike i evangeliene. Det dreier seg ikke kun, eller kanskje ikke fremst, hvordan det blir i himmelen etter vi dør eller etter verdens slutt. Guds rike er mer av et tilstand, som vi også kan ana her og nå i verden. Når ting er som Gud vil, når vi lar det som er godt, sant og rett veilede oss, når Guds ånd råder. Mange ganger snakker Jesus om Guds rike, og snur opp-ned på ting. Mange som er sist skal bli først, de som er minst skal bli de største. Det er ikke den som jobber hardest som får mest lønn, men alle som trenger Guds kjærlighet, tilgivelse og nåde får den, helt likt. Vi kan ikke fortjene Guds kjærlighet, for vi har allerede fått ta den imot. Den er fullkommen, totalt, uansett når vi kommer, og uansett hvor flink vi har vært, uansett om vi får ting til eller ikke. Det blir tydelig i dåpen, der vi får ta imot Guds nåde og løfter, likt for alle, uansett om vi blir døpt som en liten baby eller som tenåring eller som godt voksen.
Jesus kan provosere, ved at våre tanker om rettferdighet utfordres. Vi vil gjerne tenke at verden er rettferdig, og at Gud er rettferdig ut fra våre målestokker. Men hva er det vi trenger?
Vi vil gjerne tro at vi hører til de tidlige arbeiderne, at vi har jobbet hardt og fortjent alt godt vi har. Dels i det vanlige livet, men kanskje også i relasjon til Gud og andre relasjoner. Men hver og en av oss trenger tilgivelse, kjærlighet og nåde. Tenk om vi er de som står der og venter. De som prøver men ikke får ting til. Som vil gjøre alt vi kan, men ikke opplever at vi får noen muligheter å gjøre rett for oss. At vi ikke skjønner hvordan vi skal finne Gud eller leve et godt liv. Tenk om vi er de som står der og venter på at noen skal komme å spørre etter oss. Da trenger vi jo like mye kjærlighet, tilgivelse og nåde som de som kom tidlig, kanskje trenger vi den enda mer. Så håpet vårt, er at Gud er «urettferdig» - og gir oss lønn når vi ikke fortjent det. At den kjærligheten som er sterkere enn døden ikke bare kommer til de som fortjent den, men i overflod til alle oss som trenger den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar