Dette er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende. La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet. (1 Tim 4,9-10,12)
Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.Kom og se! Når Jesus møter dem som skal bli disiplene og vennene hans, er det invitasjonen han gir. Han begynner ikke med noe totalt program eller arbeidsbeskrivning, heller ikke med noen store løfter eller reklamekampanjer. Kun dette: Kom og se. Bli med! Neste gang bruker han ordene Følg meg! Det er samme sak, med litt andre ord. Jesus inviterer disiplene til å bli med, se selve hvem han er og hva han lærer. Det går ikke å forklare ved et informasjonsskriv eller kampanje – den eneste måten å bli kjent med Jesus er å prøve selv, bli med og selv se hva det dreier seg om.
Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» (Joh 1,35-39,43-46)
For litt mindre enn et år siden, fikk dere konfirmanter en slik invitasjon. Den hadde kanskje litt andre ord, men budskapet det samme: kom og se! Bli med og se hva kirka er, hvem Jesus er, hva det er å være kristen, om dette med tro og kirke og Gud og Jesus er noe som har med meg å gjøre. For det er akkurat det som konfirmanttiden er, en mulighet til å bli med å se og prøve selv. Og det er en reise der dere også har fått bli kjent med nye venner, nye ord og sanger, kanskje fått noen tanker og oppfatninger utfordret, og sett noen nye sider ved dere selv. Jeg må si, og tror nok jeg også snakker for Kristian og de andre lederne, at dere alle har vokset mye som mennesker i løpet av dette året. Og vi har fått lære veldig mye av dere også. Vi er nok nesten like glade og stolte av dere i dag, som familiene deres er.
Hver og en av dere er kalt til disipler, til å følge Jesus, til å være en venn av ham. Den kallelsen har vi alle fått i dåpen, og dere har i konfirmanttiden fått bli mere kjent med hva det kan innebære. Å følge Jesus er å prøve å la seg inspirere og utfordre av ham, å bli en del av ett fellesskap som prøver å se på verden med hans øyne. Men å følge Jesus, det er ikke å blindt følge etter, å bare adlyde uten å tenke. Tvert imot – du står på dine egne bein. Du må selv gjøre valg i livet. En kristen har alltid ansvar for seg selv og sine handlinger, og må selv prøve og se i hver situasjon hva det betyr i mitt liv.
Jesus inviterer oss også å snu opp-ned på ting. På leir snakket vi mye om dette med opp-ned. Når Jesus møter mennesker, begynner ofte situasjonen på en måte, men der Jesus snur opp-ned på ting. Han viser på at verden, våre relasjoner, eller vårt bilde av oss selve ikke trenger å være sånn som vi tenkte og er vant til. Andre ting er mulige. Og Jesus snakker også om Guds rike, der de minste og de siste blir løftet opp, men de rike og mektige, de som har status og er vant til å bestemme må vente på sin tur. Jesus inviterer nå dere, og oss alle, til å også snu opp-ned på ting. Prøve å se på verden og andre mennesker på nye måter. Se på deg selv annerledes – prøv å se på deg selv med blikket til den som har skapt deg og elsker deg. Og prøv å se dine muligheter – du kan gjøre andre ting, og på andre måter, enn det som andre forventer av deg. Og kanskje på andre måter enn du forventer av deg selv.
Teksten som Kristian leste, det er fra et brev til Timotheus, en ung leder for en menighet som får gode råd. Den avsluttes: La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet. Det er et ord til dere i dag, også. Dere er unge, men det er ikke et hinder for å være en fullverdig del i Guds rike. Dere kan være forbilder i kjærlighet, i tro og i hvordan dere lever livene deres. Dere har allerede mye erfaring og ressurser, dere har mye å komme med. Det er opp til dere, med Guds hjelp, hvordan dere bruker alle disse gaver.
I løpet av konfirmantåret, har vi brukt Kristuskransen. For dere som ikke er kjent med den fra før, er det perlekransen på fremsiden av agendaen. Kristuskransen er et slags moderne radband, en bønnekrans med perler i forskjellige farger og former, som hver og en har et tema. Kransen er lagd av den svenske biskopen Martin Lønnebo og på de 20 år som gått siden han først lagde den, har den blitt ett kjent og brukt redskap for bønn, refleksjon og læring i flere kirker. Vi har brukt den med forskjellige korte bønner i andaktene på onsdagene, men også i undervisningen slik at hver samling har vært knyttet opp mot en perle og dens tematikk.
Perlene tar opp temaer som rør dette med å følge Jesus – den vite dåpsperlen, men også ørkenperlens trening og strev så vel som den blå gledesperlens ro og hvile. Der finnes plass for det mørke og vanskelige i livet i nattperlen, og håpet i oppstandelsesperlen. Og midt i, de to kjærlighetsperlene, som minner oss om kjærligheten vi får ta imot og gi videre til andre.
Den største, guldperlen, er Gudsperlen, som er kransens begynnelse og slutt. Alt vi gjør – i konfirmasjonsundervisningen, i kirken og i livene våre – der er Gud sentrum og bunnplate. Til Gudsperlen hører en bønn som også er en sang, som vi også skal synge litt senere i gudstjenesten. Den høres sånn ut: Du er evig, du er nær meg, du er lys – og jeg er din. I disse enkle ordene sammenfattes hele kransen men også den kristne tro. Gud er evig og større enn alt vi kan tenkte. Gud er ikke noe fjern tankekonstruksjon men nær hver og en av oss – og ved Jesu liv, død og oppstandelse har Gud delet våre kår. Gud er lys og kilden til all godhet og kjærlighet. Og hver og en av oss er elsket av Gud, og Gud vill ikke noe heller enn å ha en relasjon med oss. Alle de andre perlene viser til ulike aspekter av dette - alt vi kan erfare, kjenne og tenke får plass i livet med Gud.
En annen sang, en salme som vi har sunget mye, er den vi sang her mellom tekstlesningene: Det er navnet ditt jeg roper. Den salmen heter egentlig Kallet, og handler altså nettopp om dette som jeg begynte med: at Jesus kaller disipler, og kaller oss til å bli med og se. I de forskjellige versene inviteres vi med til å følge ham, og forskjellige ting som kan skje, ting vi kan møte om prøver å bli med. Det er ikke bare enkle og flotte saker. Noen ting på den veien kan være vanskelige, og utakknemlige. Men akkurat derfor kan det være svært meningsfullt. Ofte er det sånn i livet, at det som bare går enkelt og ikke gir noen utfordringer lett flyter forbi. Men det som er vanskelig og messy, det som betyr noe for en selv og andre, det man får kjempe med å stå i – det kan ofte være det som er aller mest meningsfylt. Det aller viktigste i livet, Guds kjærlighet og nåde, den kan og skal vi ikke kjempe for eller streve med. Den får vi gratis og i overflod. Men å leve denne kjærlighet ut og gi videre til andre, kan være litt mer strevsomt noen ganger. Men akkurat derfor så meningsfylt.
Jesus sier til dere i dag, som hver dag: Kom med og se! Bli med og prøv å se på deg selv og verden med mine øyne, følg meg tross du ikke alltid vet hva som skal skje. Men Jesus sender oss ikke ut alene i noe ukjent. Jesus går hele tiden med oss. I dåpen tar vi imot løftet: Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Uansett hva som skjer i livet, hvilke veier vi velger, hvis vi er i tvil eller overbevisste, så er vi ikke alene. Jesus går med oss. Det finnes alltid mere kjærlighet og hver morgen er Guds nåde ny. Ikke en eneste ting vi gjør i livet kan gjøre at Gud ikke lenger er glad i oss. Og det finnes alltid mulighet å begynne på ny når noe går galt. Vi får bære vandre når det trengs, og vi er alle båret av den kjærlighet som er sterkere enn døden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar