Guds Ånd og Guds Fred

Preken på 1. pinsedag i Gamle Aker kirke 9 juni 2019. 4 barn ble døpt i gudstjenesten, så det ble kun lest evangelietekst (i tillegg til dåpstekstene) og preken er kort.

Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg. Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.
Joh 14,23-29

Det er pinse, en av kirkens store festhøytider. Og i dag er det jo virkelig fest her i Gamle Aker kirke, der fire barn har blitt døpt. Pinsen har mange år vært en stor helg for vielser, det er helgen for den Hellige Ånd. Her der vi bor kommer den jo midt i den nydelige forsommeren, noe som sikkert har bidratt til stemningen denne helgen. En helg for kjærlighet og forventning, der åndens vind kan ta oss i en uventet retning.

I pinsen feirer vi hvordan disiplene, etter Jesu død og oppstandelse og himmelfart, fikk ta imot den Hellige Ånd. Ved ånden ble de sent ut til å forkynne evangeliet til alle folkeslag, og derfor kaller man iblant pinsen for kirkens bursdag. 

Prekenteksten i dag er fra Johannesevangeliet, og er fra når Jesus er sammen med disiplene sine siste kvelden før han blir tatt til fange. Der er en lang tale der han forbereder disiplene på hva som skal skje. Og der lover han dem den Hellige Ånd som skal komme, og som altså er det vi feirer i dag. Det finnes mye å si om den Hellige Ånd og om denne teksten, men jeg har kun tenkt å stanse ved to setninger, to ting som Jesus sier.

Den første er om Talsmannen, som skal minne og lære dem alt Jesus har lært dem. Ånden har mange kallenavn i Bibelen, og mange oppgaver. Trøsteren og Hjelperen, Livgiveren og Gudsvinden. Her løfter Jesus frem at Ånden er den som hjelper oss å holde fast ved det vi lært og egentlig vil tro og leve etter, men som noen ganger blir vanskelig, eller bare blir borte. Ikke noen som bare minner om noe passivt, men som gjør levende og aktuelt, vekker noe i oss som ligger der, dypt gjemt. I dåpen tar vi imot Ånden, og de som er døpt her i dag får ved hjelp av ånden lære og oppdage alt mer om livet og troens hemmeligheter. Selv om de ikke skjønner så mye – og på en måte gjør jo ikke alltid vi voksne det heller, når det gjelder Gud – så er løftet at Guds Ånd bærer, trøster, hjelper og inspirerer gjennom hele livet.  

Den andre setningen jeg vil stanse ved er verset rett etterpå: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

Det Jesus vil sende med oss er fred. Hjertets fred. Det er noe annet enn kos og hygge – selv om det er fint. Det handler om en grunnleggende trygghet og ro. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet, sier Jesus, og kanskje kjenner noen av dere, slik som jeg, dere igjen. Selv om jeg ikke vil det, blir hjertet mitt av og til grepet av angst og motløshet. Over de store truslene i verden, og over de små og store tingene i mitt eget liv. Men løftet til Jesus er, at vi kan stole på at han er med. Ved Ånden har Gud ikke overgitt oss, men er med oss i verden, og hjelper og trøster når vi trenger det, og utfordrer og inspirerer oss når vi trenger det. Hjertets fred, Guds fred, er tryggheten i at vi ikke er alene. Guds kjærlighet bærer oss. Å være kristen, å være døpt, er ikke noen vaksine mot vanskelige ting eller sorg eller lidelse i livet. Men i dåpen er løftet at vi ikke må gå gjennom de tingene alene.

Uansett om det var noen få minutt eller mange år siden vi ble døpt, eller om det fortsatt er noe som venter i fremtiden, er Guds kjærlighet der for oss. I pinsetiden, når naturen er på vei inn i sin rikeste og flotteste årstid, får vi gledes over livet og Gud som ved sin Ånd kan gjøre alt nytt. Og ta imot og gi videre den fred som kommer ur Guds kjærlighet.