Preken på høymesse i Lovisenberg kirke og på Kveldsmesse i Trefoldighetskirken, 7 søndag i Treenighetstiden 12 juli 2015.
Fortellingen
om Sakkeus har mange trekk som er typiske for hvordan Lukas taler om Jesus – og
samtidig noen ting som er mer uvanlige. Lukas er gjennom hele sitt evangelium opptatt
av helbredelse og frigjøring – det er i Lukas vi finner fortellingen om når
Jesus kommer til Nasarets synagoge i begynnelsen av sin virksomhet og der leser
fra Jesaja:
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri.
og rope ut et nådens år fra Herren. (Luk 4, 18-19)
Men
folket i Nasaret ville ikke lytte, de drev Jesus ut av byen. Denne episoden
setter tonen for Jesu virksomhet i Lukasevangeliet – hans budskap handler om
Guds rike som betyr legedom og frihet. De han kommer til er de fattige, syke og
undertrykte, og når hans egne ikke vil ta han imot, går han over noen grenser
og ser de som andre ikke vil ha med å gjøre.
Sakkeus
er på en måte et sånt menneske – han er utstøtt og mislikt av menneskene i
byen. Men ikke fordi han er fattig eller syk, men fordi han er rik. Eller
snarere for måten han har blitt rik på. Han krever inn toll for den romerske
okkupasjonsmakten, og har krevd inn mer enn han har lov til. Han er en korrupt medløper, en kollaboratør
som blitt rik fordi han samarbeider med makten og utnytter mennesker. Slike folk
blir sjelden populære. Og Sakkeus er sikkert, som de fleste mennesker som blitt rike på en uærlig måte, samtidig veldig
redd. Kanskje er han både utstøtt og en som holder seg unna. Han vil se Jesus,
men gjør det på avstand, oppe i et tred. Kanskje er det ikke bare en måte å bli
litt lengre på, men og en måte å ha overblikk uten at stå i første rad.
Men
Jesus ser Sakkeus, der han sitter skjult i tredet. Og denne delen av
fortellingen er lik mange andre i Lukasevangeliet – Jesus blir gjest i ett hjem
til noen som de rettskafne ikke aksepterer, og inngår i et fellesskap med dem
som andre stengte ute. Og der, når Jesus går over grensen og ser dem som andre
ikke ser, så skjer noe med dem. Sakkeus vil begynne et nytt liv. Når Jesus ser
og bekrefter ham, blir han et nytt menneske. Eller kanskje snarere: han
skjønner at alt ikke trenger være som det alltid vært. Ett annet liv er mulig.
Sakkeus kan leve på en annen måte, fordi han har erfart et annet blikk. Jesus
ser ikke alt han gjort, han ser hans lengsel og hans vilje til fellesskap.
Sakkeus blir ikke tilgitt fordi han gir pengene tilbake; men fordi han skjønner
at han er tilgitt, vil han leve på en annen måte.
Dette
er en fortelling om nåde, om hvordan Jesus ser mennesker, gir dem håp og tro på
at det går an å leve på en annen måte. Det er en fortelling om hvordan Jesus
ikke kommer til de som har oppfylt alt og gjort allting rett, men til oss som
trenger ham. Men det og en fortelling om at det kan være ting som står mellom
oss og Gud, at det fins ting som vi trenger og kvitte oss med for å leve nærmere
Kristus.
Like
før denne teksten fins en annen tekst om en rik mann som møtte Jesus. Da han
spurte Jesus hva han trengte å gjøre, og han allerede hadde følgt loven og
profetene, så var svaret at han måtte selge alt han eide for å gi til de
fattige. Mannen gikk derfra, fordi han eide mye. Denne teksten, om Sakkeus, er
på en måte parallellen. Den første mannen var en som hadde gjort alt rett, men
klarte ikke å kvitte seg med den ene tingen som stod mellom han og Gud. Sakkeus
hadde på en måte gjort alt feil, men da han ble sett av Jesus, skjønte han
direkte hva som var nødvendig for at et nytt liv skulle begynne.
Kanskje
fins det ting for oss og som vi trenger å kvitte oss med, eller som vi trenger
å forhålle oss til på en annen måte, om vi skal prøve å leve nærmere Jesus. I
den første teksten vi hørte ber forfatteren om å ikke bli alltfor sulten, men
heller ikke altfor mett. Det er en fare ved å bli altfor mett, altfor rik. Ikke
fordi resurser eller penger i seg selv er av det onde. Men de har evne til å
gjøre oss altfor opptatt av dem. I et kjent sted i 1 Timoteusbrevet står det, For kjærligheten til penger er roten til alt
ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv
mange lidelser (1 Tim 6,10). Det er ikke pengene,
men kjærligheten til pengene som leder feil. Og kanskje er den beste måten å
teste om man har for mye kjærlighet til pengene eller tingen sine på, å gi dem
bort.
Dette
å ikke bli altfor rik, tror jeg ikke bare kan forstås på det individuelle plan,
men og på et samfunnsplan. Vi bor i et av de rikeste landa i verden, men
hvordan lever vi som samfunn? Fins det en fare for at vi som samfunn blir for
mette?
Fortellingen
om Sakkeus inneholder utfordringer og spørsmål til oss. Den er framfor alt et
evangelium –et gledesbudskap: vi får bli sett i Jesu blikk, og uansett hvem vi
er eller hva vi har gjort i livet vil Jesus gjeste våre hjem og våre liv. Men spørsmålet
er: når vi byr Jesus inn til oss – hva fins da som står mellom meg og ham? Hva
trenger jeg og kvitte meg med for å gi plass for å leve litt nærmere Guds rike?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar