På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.Innafor eller utenfor?
Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.» (Lukas 13,22-30)
Det kan se ut som at denne tekst handler om en sortering, om hvem som får bli med og hvem som ikke får det, hvem som er innafor og hvem som er utenfor. Det gjør den – men kanskje på andre måter enn det vi først hører i teksten.
Det går ikke å komme unna, at det er hard og streng Jesus vi hører her. Nesten nådesløs. Men jeg tror at vi må ha noen nøkler for å se hvem den strengheten er rettet mot. Hva er spørsmålet her, hvem er svaret rettet mot, hva er det underliggende temaet her?
Vi får ikke så mye sammenheng, hvem som taler eller hva situasjonen er – mer enn at Jesus er på vei til Jerusalem – men spørsmålet høres ut som et ledende spørsmål. Er det få som blir frelst – den som spør høres ut til å forvente at svaret er «ja». Og at han hører til de få. De som er innafor, de som hør til riktig gruppe, til de utvalgte.
Det er alltid en risiko, når man taler til en større gruppe og vil si noe strengt, at det er feil mennesker som tar til seg av det man prøver å si. Om noen få stadig kommer for seint, så sier man til hele klassen, så er kanskje de som nesten aldri er seine likevel de som tar til seg. Forskning har vist at når det gjelder miljø og klima, er de som allerede har lave utslipp og bidrar minst til oppvarminga (i hvert fall i vår del av verden) også de som har mest dårlig samvittighet og prøver å endre mest, men de som slipper ut mest bekymrer seg minst. Kanskje er det risiko for det samme fenomenet her: at det ikke er di som er målgruppa for Jesu harde ord, som tar det til seg mest.
For målgruppa til Jesus her, det er ikke de som er redde for om de er fromme og kjærlighetsfulle nok, de som lengter ett Jesus, de i syndanød, eller som uroer seg for fortapelsen som man kanskje sa før. Altfor mange mennesker, ikke minst noen som har vokset opp med streng forkynnelse om dom og fortapelse, lever livene sine med frykt for helvetet. For noen har den frykten nesten blitt traumatisk. Men det er ikke de Jesus snakker til her. De Jesus snakker til, det er de skråsikre, de som tar sin plass for gitt, som i tillegg mener, eller håper, at her finnes kun plass for noen få, for meg og noen flere som også er som meg. Som mener at kun på grunn av bakgrunn, på grunna av hvem de er, skal de og ikke noen andre ha en plass i Guds rike.
Da blir Jesus sint, og skjeller dem ut, nesten litt i overkant. Ikke tro at du er sikker fordi du er «rett», av riktig sort, på rett plass! Hvis du tror du har noen privilegier og er bedre enn andre, da kan du godt stå der ute og fryse, mens folkena som du ser ned på får spise middag med Abraham!
Denne fortelling kommer fra Lukasevangeliet, og det som er et av de viktigste perspektivene, eller vinklene, til Lukas handler om det universelle. At Jesus ikke kom kun til det jødiske folk, men til alle folk, fra hele jorden. At han ikke kun kom til de som var regna som rettroende, som innafor, men til de fattige, til kvinnene, til syndere. I Jesus Kristus blir Guds løfter utvida, fra Folket med stor F, til alle folkeslag. Det er også kjernekonflikten her, når han sier at folk fra alle retninger skal ha plass i Guds rike.
Denne risikoen, at feil personer tar til seg av Jesu strenge ord, er særlig uheldig i kombinasjon med de sterke bilder som blir brukt her. Kanskje er det flere som ser for seg en trang port, der kun noen få kommer inn og de må kjempe om de få plassene. At kjempa, som Jesus sier, betyr kjempe mot noen andre. Men det er jo ikke det han sier.
Om porten er trang – hva betyr det? Det betyr i hvert fall ikke nødvendigvis at det er trangt der innafor porten, at kun noen få får plass. Men kanskje må man gå igjennom en og en, bevisst og på egen hånd, selv finne sin vei dit. Man må kanskje også – som Jesus sier andre steder – bli som et barn. I Johannesevangeliet taler Jesus at vi må bli født på ny for å komme inn i Guds rike. Kanskje kan vi se den trange porten som fødseln, som en forløsning. Og det som venter på andre siden, er en fest!
Temaet til Jesus er alvorlig nok, uten å legge på noen lag av angst for fortapelsen. Vi kan ikke kontrollere og sette grensene for Guds kjærlighet, men kun ta den imot og gi den videre. Det spiller rolle hvordan vi lever livene våre, forventningene til hvordan vi forvalter det vi har tatt imot, de er høye. Fastetidens alvor bør ikke lede oss til en lammende angst, men til ransaking av livene våre, og til handling.
Jesus svarer forresten ikke på spørsmålet om det kun er noen få som kommer til himmelen. Da han svarer ved å skjelle mannen ut, kan nok tro og håpe på, at svaret er nei. Her er ikke kun plass til noen få, men til mange, kanskje alle. Men vi vet, at spørsmålet blir stilt på veien mot Jerusalem, og på veien mot korset og døden. Kanskje er det alvorlige sammenhengen også en del Jesu harde tone. Han er på vei mot lidelse og død. På vei at gi livet sitt for vennene sine, og for hele menneskeheten. På vei at ofre seg selv, for at livet skal seire, for at en gang for alle vise at kjærligheten er sterkere enn døden. Den kjærligheten lar seg ikke begrense av hvem du er, hvor du kommer fra eller om noen syns du hører hjemme. I den kjærligheten er det kun et stort innafor, for den sprenger alle grenser. Den lidende, grensesprengende, seirende kjærligheten til Jesus, det er den vi bæres av – gjennom fastetiden, og gjennom død til liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar