Tjenendets vei - kjærlighetens vei

Tekstmeditasjon på fastegudstjeneste i Lovisenberg kirke, 14 mars 2019.

Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham.   Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.   Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg.   Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?»   Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
   Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det. (Johannesevangeliet 13,1-17)

Det blir nesten en kamp mellom Peter og Jesus. Så utenkelig er det for Peter, å la mesteren sin vaske føttene hans. Å tenke seg at han den høyeste, skulle fysisk krype på gulvet og søle med vannet. I tillegg var fotvasking en oppgave som ble oppfattet som den laveste, skitneste, noe for slaver og tjenefolk.

Men det er jo akkurat derfor Jesus vil vaske disiplenes føtter. Og det er akkurat derfor han mener at Peter ikke kan ha del i ham, hvis han ikke får vaske føttene hans. Peter har ikke skjønt hva slags vei Jesus er på. Lidelsens og smertenes vei. Tjenerens vei. Veien til korset, som blir veien til livet.

Gjennom årene de har hatt sammen, har Jesus prøvd å fortelle dette i paradokser. Mange som er først skal bli sist, og de minste skal løftes opp. Den som elsker sitt liv skal miste det. Kornet må falle i jorden og dø. Gjennom tegnene og måten han møter mennesker på har han prøvd å vise hvem Gud er, hva Guds rike er. Nå skal han helt snart, om mindre enn et døgn, gå veien helt til enden. Til døden på korset. Der, i smertens og lidelsens dypeste bunnpunkt, der er også kjærlighetens brennpunkt.

Jesus gir disiplene et forbilde, og sier helt eksplisitt at slik skal de tjene hverandre. De skal ikke konkurrere om å være høyest og finest og best, men tjene hverandre og verden. Det er i de minste, som er våre brøder og søstre, som vi møter Jesus.

Men i den symbolhandlingen som Jesus gjør, er han ikke kun et eksempel, et forbilde i hvordan vi skal være mot hverandre. Han viser også sitt blikk på verden, sin plass. Han ydmyker seg, går inn i plassen som den laveste, svakeste. Hans blikk på verden er ikke ovenfra, fra plassen til de bekvemme og privilegerte. Hans blikk er fra gulvet, fra vaskebøtte, fra slavens og tjenerens utsynspunkt. Han viser i handling at han deler våre kår. At kjærlighet er en tjeneste som noen ganger koster på.

Peter inviterer Jesus til å la ham vaske føttene hans. Selv om det var vanskelig for ham å se sammenhengen, tok ham imot Jesu kjærlighetserklæring, og han tok utfordringen å la fotvaskingen bli et forbilde for hvordan han ble en leder for de første kristne.

Jesus sier: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.