En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren. Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort. «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter. (Mark 1,40-45)
Jeg vil. Jesus uttrykker så sterkt sin vilje her. Jeg vil.
Det er sterke krefter og sterke følelser i denne teksten. Selv om det er korte og kjernefulle beskrivelser, ligger det mye under overflaten.
Mannen var spedalsk, en sykdom som jo var plagsom i seg selv, men som i tillegg ble håndtert med isolasjon. Spedalske bli isolert, støtt ut fra samfunnet, og ikke velkommen i noen sammenhenger. Altså var sykdommen ikke bare en fysisk, somatisk sykdom, men også et stort stigma.
Å røre ved noen som var syk, og særlig spedalsk, var egentlig helt utenkelig. Utøver frykten for å bli smitta, ble den som rørte ved en syk rituelt uren. Så hele denne hendelse burde ha vært helt utenkelig.
Men mannen trosser skammen og frykten og isolasjonen, og kommer frem til Jesus, og faller på kne. Bryter seg ut av det forventede og ber om hjelp i sin desperasjon. Og sier, nesten utfordrende: Om du vil, kan du gjøre meg ren.
Jesus blir berørt av mannens sterke uttrykk. Han fikk som det står «inderlig medfølelse», ett uttrykk som ofte kommer tilbake i beskrivelser av Jesus møte med mennesker. Og han rører ved han fysisk, det som han ikke burde kunne gjøre, og mannen ble ren, som det står.
Det finnes en spennende detalj her. Hvis man slår opp i bibelkommentarer om akkurat det uttrykket her, at Jesus får inderlig medfølelse, så viser det seg at akkurat her, finnes det flere versjoner av den greske grunnteksten. Og forskjellige moderne oversettelser har valgt forskjellig. I den svenske Bibel 2000 står det at Jesus ble grepet av vrede, altså sinne eller harme, og rører ved mannen. Sannsynligvis betyr det ikke at Jesus ble sint på mannen som kom, da hadde han vel ikke rørt ved ham. Mer trolig er at han ble sint på sykdommen, på hvordan mannen led, og på det urettferdige at mennesker som allerede er plaget av sykdom i tillegg skal bli utstøtt og isolert. I det lyset er det kanskje ikke så forskjellig: å bli rammet av følelsen av at noe er urettferdig, empati og medfølelse med personen det gjelder, og sinne over at ting er så urettferdig. Jesus blir opprørt og engasjert, og går over den usynlige grensen og rører ved mannen.
Uansett hvilket ord, eller hvilken nyanse som blir brukt for å beskrive hva som skjer med Jesus her, er det tydelig: det er en sterk kraft, og sterk følelse. Og Jesus svar er kort og klart. Jeg vil.
Denne hendelse skjer helt i begynnelsen av Markusevangeliet, og helt i starten på Jesu virke. Jesus ber mannen å ikke si noe, men bare gå igjennom de prosedyrer som trengs for å bli så å si friskmeldt. Men mannen kan ikke holde tilbake. Selv om han får streng beskjed, gjør han ikke som han blir bedt. Han forteller vidt og bredt og hva som har skjedd, og Jesus må trekke seg unna. Mannens trang å dele gleden sin, lengselen etter å fortelle om hvordan han har fått livet tilbake, er en sterk kraft.
Dette er en av veldig mange helbredelsesfortellinger i evangeliene. De er forskjellige, men her som i mange av dem, er kanskje ikke det viktigste at mannen blir frisk fra sin fysiske sykdom. Minst like viktig er at Jesus gjør ham frisk, eller fri, fra stigma. Mannen får en mulighet å bryte isolasjonen sin og bli velkommen i fellesskapet, fordi Jesus ser ham, rører ham, oppretter. Akkurat det vi sang i salmen: «Løser ur vanmakt, ur synd och skam». Jesus gjenreiser, gir verdighet og frihet.
Og den friheten sender mannen ut. Han kan ikke la være. Han har fått livet sitt tilbake – ikke kun helsa, men en plass. Han har blitt sett, anerkjent. Frigjort.
Denne kraften – den som gjør at Jesus rammes av sterk følelse og går over grensen, og kraften som gjør at mannen ikke kan la vær og snakke om Jesus: det er kraften i Guds kjærlighet. Guds kjærlighet lar seg ikke stenge inne, ut fra hva som passer seg eller hvordan det burde være. Guds kjærlighet er en kraft til liv.
Å lese disse helbredelsesfortellingene i vår tid – hva sier de til oss. Har de noe med oss å gjøre? Mange har jo erfaring med at det ikke er så enkelt som å be, så blir man frisk. Det er ikke sånn at sykdom og lidelse er borte ur verden – helt motsatt faktisk. Skal vi tenke at dette bare var noe som skjedde på Jesu tid? Eller at fortellingene ikke er troverdige? Eller vil de si oss noe annet?
Jeg tenker at det finnes mange måter å lese disse fortellingene på, og det finnes ikke EN entydig fortolkning eller måte å tenke kring dem på. I Jesu egen tid og virke, var helbredelser og under en viktig del av forkynnelsen hans. Han ikke bare snakket om Guds rike, men viste hva det innebærer. Han snakket om Guds nåde og tilgivelse er større enn de grenser vi mennesker setter opp, og viste det ved å selv oppheve noen av de grensene. Istedenfor å kun fortelle om at Gud vil liv, frihet og helhet, viste han det i handling.
Og jeg tenker at det de viktigste ordene som jeg stanser ved i denne teksten er de jeg startet med: Jeg vil. Jesus uttrykker så sterkt og tydelig: jeg vil. Det er Guds kjærlighets kraft i handling. Jesus vil ikke sykdom og død, ikke isolert og stigma. Han vil frihet, helhet og fellesskap, han vil liv og vokst. Og Guds kjærlighet er kraften som beveger ham dithen. Og det er kraften som beveger oss, og som bærer oss. Også for oss vil Guds kjærlighets kraft gi frihet, liv og helhet. Noen ganger ser vi ikke hvordan den beveger oss, og det er ikke alltid vi får de svar på bønnene som vi håper og ønsker. Men den kan løse oss ur vanmakt, synd og skam. Det kan gi opprettelse og frihet. Og den viser at vi aldri er uønsket, utstøtt og alene i Guds øyne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar