søndag 22. desember 2019

Med Maria forbereder vi oss for Jesu ankomst

Preken på høymesse med dåp i RIngskaer kirke 4 søndag i advent 22 desember 2019. Salmen som nevnes er nr 123 i salmeboka, Maria gjekk i tornesnar, som ofte synges under navnet Gammel Maria-vise.
Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
         
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
         
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
         
Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
         
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
         
Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
         
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
         
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
         
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.» Luk 1,46-55
Selv om vi står nesten på terskelen til jula, er vi ikke der helt enda. Vi har fortsatt en adventssøndag igjen, og i dag er det Maria, Jesu mor, som står i sentrum. De fire søndagene før jul handler på forskjellige måter om forberedelser for Jesu ankomst. Og i dag handler det altså om den som selv forberedte, og var forutsetningen for Jesus-barnets ankomst: hans mor Maria.

Teksten som jeg leste, kalles Marias lovsang. Litt før dette i Lukasevangeliet, kommer fortellingen om hvordan Maria får besøk av engelen Gabriel, som forteller at hun kan bli mor til Messias, Guds sønn. Og Maria sier ja.

Så drar hun av gårde for å besøke en eldre slektning, Elisabet, som også er gravid med et spesielt barn. Barnet hun venter, skal bli døperen Johannes, en profet som forberedte Jesu ankomst på en annen måte, ved å preke i ørkenen. Men foreløpig er det to kvinner som møtes, og de bærer disse to barna. Når Elisabet møter Maria, skjønner hun at det er noe spesielt med henne, og Maria brister ut i lovsang.

Denne lovsang, eller Magnificat som den kalles ut fra det første ordet i den latinske teksten, er en av de mest tonesatte tekstene i hele bibelen. Nesten alle store komponister – og mange flere – har skrevet sin egen versjon. Det er en storslått tekst som har spor av mange lovsanger fra det gamle testamentet, der profeter og diktere på en poetisk måte lover Gud for alt det store Gud gjør med og for menneskene.

At denne tekst har fått så stor betydning i musikken, tenker jeg også henger sammen med at Maria kanskje er den person i bibelen, utøver Jesus, som kanskje er mest elsket og fått mest betydning for folk flest gjennom historien. Det er kanskje tydeligst i katolsk og ortodoks fromhet, men også i mange lutherske land har mennesker tatt Maria til seg. Hun er avbildet i kunsten, omskrevet i musikken og viktig i folkelig fromhet. Ikke minst finnes mange beskrivelser av Maria i folkemusikk og folkelig kunst, og etter preken skal vi få synge en slik salme, en gammel Maria-vise [salme 123]. Kanskje er Maria litt lettere å relatere til noen ganger, enn Jesus?

For Maria er en sammensatt person. I noen perioder har kanskje bildet av henne mest vært den stille, adlydende som gjør slik som Gud sier. Den som bøyer seg for Gud. Men det er ikke helt det bildet vi får her, det er ikke den Maria som synger sin lovsang. Her vet hun om at hun har fått oppgaven som setter henne inn i verdenshistorien, at hun skal gjøre noe helt spesielt ved å bli mor til Gud selv. Hun, en enkel jenta fra bygda skal bære verdens frelser. Og det hun sier om Gud i sin lovsang er akkurat det: at Gud er den som løfter opp de små og svake, metter de sultne og gir til de fattige, mens de rike og mektige skal miste sin makt og sine privilegier. Sånn blir også Maria en profet, som taler om hvem Gud er, og hva det betyr at Gud blir menneske.

For det er det som skal skje. Det vi feirer i jula, er at Gud blir menneske i det lille barnet. Og der viser Gud oss de viktigste ved seg selv. Gud velger ikke palass og gull og makt, men enkle kår. Gud kommer ikke for å gi ekstra glans til de som allerede har alt i verden, men kommer for å dele menneskehetens sårbarhet. Og derfor er Gud noen som står på de små og vanlige menneskenes side.

Maria forbereder seg selv for å ta imot barnet, og kanskje forbereder hun seg og på sin fremtidige rolle som en viktig og ledende person i den tidlige kirka, og på noen måte kanskje også på sin rolle som ikon gjennom kirkehistorien. Men mest snakker hun ikke om seg selv, men om Gud. Som alle profeter, som alle viktige personer i bibelen, så vet hun at selv med hennes viktige oppgave, er det ikke hun som er hovedpersonen. Hun gir plass for Gud i sitt liv, og lar dermed også oss få mulighet å gjøre det samme. Sammen med Maria kan vi synge om Guds mektige verk, og sammen med henne får vi forberede oss på barnet som skal komme, og gi plass for ham i livet vårt. 

Ingen kommentarer: