Dåpens gave og sendelse

Preken på høymesse med dåp og presentasjon av nytt menighetsråd i Ringsaker kirke, 2 søndag i åpenbaringstiden 12 januar 2020. De norske biskopenes tekst om dåpen som blir nevnt, finnes her: Dåpens gave

Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Matt 3,13-17

Denne søndag handler om dåpen – på flere måter. Selvfølgelig for de to som har blitt døpt her i dag, og familiene og vennene deres. En dag for fest og høytid, når hvert av disse barna har fått ta imot dåpens gave, og blir tatt inn i kirkas fellesskap.

Det er også en søndag som handler om dåp, fordi vi leser teksten om Jesu dåp. Når Jesus ble døpt, var det på flere måter ganske annerledes enn her i dag. For det første var han voksen. For det andre ble han ikke døpt i en kirke med litt vann på hode fra en døpefont, men han ble døpt ute i en elv, og sannsynligvis ble senket ned med hele kroppen. Og det var jo heller ikke helt det samme – Johannes døperen som døpte Jesus, var jo hans forgjenger eller den som prekte i forkant av ham, mens vi døper på oppdrag av Jesus. Men akkurat som når Jesus blir døpt, et dåpen i vår kirke et møte mellom himmel og jord. Og selv om vi kanskje ikke ser noen duer komme ned, eller noen guddommelig stemme som taler, så er Guds ånd tilstede. Og til hver og en som blir døpt, sier Gud: du er mitt elskede barn.

Til denne dåpsøndag har biskopene i den norske kirke, eller bispemøtet som de kalles i fellesskap, skrevet en tekst eller en hilsen om dåpen. Hele teksten finnes trykket bak i programmene deres. Den har fått overskriften Dåpens gave, og markerer også starten for et år med satsing på dåp i kirkene rundt om i landet. Tanken er å sette fokus på dåp – men ikke bare for å få flere barn til å bli døpt, men også for å få alle oss som er døpte å reflektere kring hva dåpen er, og hva det betyr å være døpt. Dåpen er en gave til den blir døpt, men også en gave til kirka som helhet.

I teksten fra biskopene, så løftes flere forskjellige motiver eller temaer om dåpen frem. Et viktig sånt, er at dåpen er et uttrykk for Guds nåde, altså noe vi får gratis, som en gave – ikke fordi vi har fortjent den. Det blir ekstra tydelig når det er et lite barn som blir døpt. Et nyfødt menneske kan ikke gjøre mye mer enn å ta imot, det er avhengig av gode voksne som tar seg av det, og lever av den kjærligheten og omsorgen. Dåpen er en slik gave og omsorg. Men også en tenåring eller voksen som blir døpt, tar imot Guds kjærlighet og nåde som en gave, selv om man mer aktivt har valgt dåpen selv. Vi er alle Guds barn, uendelig elsket akkurat som vi er, uansett hva vi gjør eller tenker. Og der ligger også en invitasjon til deg som ikke er døpt, men lengter etter å bli det: det er aldri for sent, og du trenger ikke å være skråsikker på hva du tror og tenker om Gud. En lengsel etter dåp og fellesskap med kirka er en god grunn å ta kontakt med en prest for å samtale om dåp.

Et annet viktig motiv i dåpen, er at vi blir satt i ett sammenheng – sammen med Kristus, og sammen med det kristne fellesskapet gjennom historien og hele verden. I dåpsritualet sies det at vi forenes med Kristus og oppstår med ham til et nytt liv. I biskopenes tekst betones at dåpen gir oss del i et fellesskap som strekker seg over tid og rom. Som om tradisjoner og måter å leve på som kristna har variert gjennom historien og over verden, forenes vi i et og samme dåp. Et annet tegn på det, er at vi alltid leser den apostoliske trosbekjennelsen ved dåp, som vi også har gjort i dag. Den blir lest ved dåp i nesten alle kristne kirker over verden, og har blitt det siden de første århundrene. Når vi er samlet her i Ringsaker settes vi jo også veldig konkret sammen med historien, og kan tenke på de tusen og atter tusen som er blitt døpt akkurat i denne kirka gjennom mange sekler. Selv om uendelig mye endres i samfunnet gjennom historien, og våre livskår over verden er forskjellige, så blir vi døpt med samme dåp, og Guds evige løfter står: du er elsket, du er ikke alene, jeg er med dere alle dager til verdens ende.

I dåpen ligger også en sendelse, eller oppgaver. Ikke som en plikt, men som en invitasjon. I dåpens fellesskap med Kristus, ligger også en invitasjon til å se på verden og ens medmennesker med blikket til Kristus. Det er et blikk av empati og solidaritet, et blikk av fellesskap og likestilling, et blikk som ikke vender seg bort når noen lider eller trenger hjelp. I dåpen ligger sendelsen å være Guds hender og føtter i verden, å prøve å gjøre verden til et bedre sted for medmenneskene våre og ta vare på skaperverket. I Herrens bønn ber vi: la riket ditt komme, la viljen din skje. Selv om vi ikke kan klare av det selve, kan vi bidra på veien. I det å være menneske inngår å ikke klare av alt, å mislykkes å gjøre mistak, å skuffe oss selve og andre. Men vi må likevel prøve – og når ting ikke blir som vi har håpet og tenkt, finnes tilgivelse og nye muligheter. Gud har bruk for oss i verden, for små og store oppgaver, selv om vi ikke perfekte.

For Jesus var dåpen starten på hans offentlige virke. Der startet hans virksomhet, og der viste seg ikke bare hans menneskelige side, men en av de første gangene det ble åpenbart at han også var Messias, Kristus. Og for hver og en av oss – uansett om vi ble døpt for noen få minutter siden, eller mange år siden, eller om vi fortsatt venter på å bli døpt, finnes Guds løfter for oss alle: Jeg er med deg alle dager, du er ikke alene, du er mitt elskede barn.